Er dette begynnelsen?

De siste to dagene har jeg hatt milde "mensen-smerter”, men de har kommet og gått, så jeg har ikke vært for optimistisk.

I dag, (Torsdag den 10 Desember) derimot, våknet jeg i halv ni tiden av ordentlig ubehagelige "mensen-smerter”, inkludert en sår rygg. Jeg forsøkte å fortsette å sove, men var altfor rastløs og sulten, så nå (10:42am) har jeg spist frokost og sitter i stua og koser meg med frokost-tv, og Internett. Smertene kommer å går ca. hvert 15 minutt, men det er foreløpig helt uproblematisk. Det skulle ikke forundre meg om dette fortsetter inn i morgendagen, men jeg håper å møte vår lille datter eller sønn allerede i kveld/natt. Greg ligger fortsatt å sover. Jeg vekket han da jeg våknet av krampene for å fortelle at jeg tror det begynner å skje noe i dag, men at det foreløpig er veldig ”levelig”. Greg virket ikke helt overbevist, for jeg har sagt dette ofte de siste to dagene.

Oppdatering 3:12pm. Krampene har avtatt litt, kommer fortsatt hvert 15 minutt (av og til hvert 30 minutt), men de er liksom mildere. Greg er veldig søt, han leser foedsels-stoff, og forteller meg at han føler seg skikkelig nervøs (”shitting bricks”). Han har tydd til sportsmetaforer fra hans yndlingssport, Cricket, og mener han føler seg som da han stod på sidelinjen og ventet på å gå inn på banen i en viktig kamp. Jeg må le! Vel, tok meg etter dette en lur.

Oppdatering 6:20pm. Krampene kom sterkere tilbake når jeg la meg ned, det samme gjorde ryggsmertene. Har kost meg i senga med Arthur, har sovet litt til og fra, og nettopp fått ristet brød på senga. Skal snart hoppe i dusjen, for deretter å gå ned til puben hvor det hver Torsdag er masse mennesker og en sjanse til å vinne penger, basert på tilfeldig trekning av våre medlemsnummer. Det hadde vært noe i disse tider! Det skal bli deilig å komme seg ut av huset litt, men Greg har lovet å ikke drikke mye.

Oppdatering 11:33pm. Det var hyggelig å se alle på puben. Jeg timet ikke krampene (kan jeg kalle dem rier enda?) mens jeg var der, men vi er nå hjemme igjen, og jeg har kramper hvert 8-10 minutt. De er litt kraftigere, men fortsatt ikke noe å skrive hjem om (på tross av at det er nettopp det jeg gjør). Vi er allikevel veldig spente. Alle vi har snakket med i kveld som har gått gjennom en fødsel, mener at det burde skje i løpet av natten eller morgendagen. De er overrasket over at jeg har så regelmessige kramper og er så rolig. Nå skal jeg kose meg med litt pasta Arrabiata, og så skal jeg forsøke å få meg litt søvn. Jeg føler meg fantastisk, Greg ser ut som et forlorent lite barn, han har et kronisk sjokkert og engstelig ansiktsuttrykk, men sier at han gleder seg også.

God natt!

Oppdatering Fredag 11. Desember 1:57pm. La meg halv tre om natten i går, men riene var så ubehagelig at det var vanskelig å sove. Ringte mamma kvart over tre, og vi hadde en kjempehyggelig samtale. Takk for det, mamma! Var så deilig å høre at hun er så glad og spent. Våknet et par ganger om natten og morgenen. Greg stod opp i titiden, ordet med varmeflaske på ryggen min og gav meg mer plass i senga. Heaven! Har sovet til å fra til ett tiden, da morgen til Greg kom en liten tur. Hun gav meg mange oppmuntrende ord og en ”lykke til” klem, før hun dro til legen. Jeg har nå hatt frokost, og skal snart til min ukentlige jordmorvisitt. Riene mine dukker fortsatt opp hvert 7-12 minutt, og er stadig sterkere, så det blir spennende å høre hva de sier.

Oppdatering 6:22pm. Hadde en positiv jordmorvisitt. Babyen’s hode er så langt nede i bekkenet som det kommer (kjempegodt tegn), og jordmor mener at det er veldig sannsynlig at jeg føder i natt. Etter at vi kom hjem igjen la jeg meg i senga for en cowboystrekk, og riene roet seg helt ned, så jeg er ikke helt overbevist. Nå som jeg sitter oppe igjen, kommer riene hvert 5-10-15 minutt. Stadig vondere, særlig i ryggen!

Oppdatering 10:07pm. Greg og jeg har kost oss med quiche og ostekake. Jeg har dessuten fått ryggmassasje, så alt er fryd og gammen. På tross av at riene ikke er altfor vonde, så blir jeg fort sliten, så nå skal jeg hoppe i loppekassa og lese litt. Forhåpentlig får jeg sove litt mer i natt.

... Nei, det gikk ikke. Klokken er nå to om natten, og jeg har fortsatt ikke sovnet. Vel, vel, gleder meg til å våkne i morgen og forhåpentlig ”get this show on the road”.

Oppdatering Lørdag 12 Desember 6:19am. For en natt. Lå og kastet på meg fra to til halv fire. Måtte deretter stå opp fordi riene var for vonde når jeg lå. De kom stadig hurtigere og jeg vurderte å ringe sykehuset (instruksen er å ringe inn når riene er i intervaller mellom 3-5 minutter), problemet var bare at riene ikke var regelmessig rundt 5 minutter. Enkelte ganger var det opptil 7 minutter mellom dem. Jeg bestemte meg for å hoppe i dusjen, som viste seg å være en velsignelse. Vel, på en måte. Riene forsvant, og på tross av at kroppen var glad for dette, så er det jo stikk i strid med hva jeg forsøker å oppnå. Merkelig nok; med en gang jeg hoppet ut av dusjen igjen, så var riene tilbake, men fortsatt uregelmessige. Klokken nærmet seg halv fem, og jeg var på dette tidspunket så trøtt at jeg hoppet i senga igjen. Har nettopp stått opp igjen fordi smertene er for store når jeg ligger, men vet fortsatt ikke om jeg burde ringe sykehuset enda. Vil ikke virke som en idiotisk førstefødende. Er bare litt engstelig for at det plutselig er for sent, med tanke på at jeg har hatt rier så lenge nå. Hvem vet hvor ”klar” jeg egentlig er!?! Lite trolig, men dog.

Ringte sykehuset rett før 7am, og snakket med en veldig hyggelig resepsjonist som fortalte meg at jord mødrene som starter morgenvakt snart vil ringe meg tilbake rundt klokken10 hvis jeg fortsatt ikke har hurtigere rier og allerede er innlagt. Hun fortalte meg at de ofte tilbyr kvinner med lang fødsel en smertestillende tablett og sovepiller hvis de er helt utslitte. Det er slik jeg føler meg nå, og jeg er ikke engang i ”ordentlig” i gang! Husket ikke engang mobilnummeret mitt, når hun spurte. Men jeg er allikevel i relativt godt mot, og veldig spent. Gleder meg veldig til vi er på sykehuset i trygge hender, begynner å bli skikkelig lei av kåken vår. Tror jeg skal gå en liten tur med Arthur i nabolaget, for å komme meg ut, og benytte meg av tyngdekraften.

Oppdatering 8:45am. Turen var nydelig, solen skinner fra skyfri himmel, og det er så fredelig der ute. Møtte ei venninne på vei hjem; det var deilig å snakke med noen andre enn Arthur, som jeg har gjort i hele natt. Hehe. På vei hjem ringte også Sue, en av jord mødrene på vakt. Hun ønsker at jeg skal komme inn om ca. en time, uansett hvor ofte riene mine kommer. Det var en lettelse å høre. Jeg tror ikke jeg order å oppdatere mer før fødselen, så neste skriveri blir nok for å annonsere ankomsten. Nå skal jeg forsøke å få i meg frokost, men føler aller helst for å spy. Ønsk meg lykke til!

Lovers

Greg og jeg har hatt mye moro den siste tiden. Vi er ikke voksne å regne før ungen ankommer!

PS: To dager til termin.

Baby Shower

Som dere vet har jeg aldri vært fan av egne celebrasjoner; bursdager, konfirmasjon, etc. Særlig om jeg er nødt til å organisere slike begivenheter selv. Har derfor vært veldig bestemt på at jeg ikke ønsket meg baby shower.

Nå er det engang slik at jeg har veldig standhaftige og lure studievenninner. De insisterte på at vi måtte møtes for en post-uni celebration hos Gemma. Men så viste det seg i stedet at jentene hadde organisert baby shower, med masse deilig mat, avslappet stemning og kjempesøte gaver. Planen var egentlig å vandre ned til en park i nærheten for å ha piknik, men det var nesten førti grader ute, så vi koste oss inne i stedet.

Jeg er så takknemlig for alle de gode menneskene jeg har rundt meg!

Noen bilder av ting & tang

Sykehus-bagen!

Nå har jeg så mye tid til å forbedre meg at jeg har gått litt av skaftet, og snart ikke har mer å gjøre. Håper Max eller Lilly kommer tidligere enn planlagt! Her er noe av innholdet fra sykehus bagen min. Jeg har ikke inkludert klær og toalettsaker (selv om alt dette også er i boks), kun hjelpemidler til fødselsen:

- ”Birth Skills” skrevet av Juju Sundin, en fantastisk bok om diverse aktiviteter man kan benytte under fødselen for å tolerere smerten bedre. (mange av gjenstandene fra sykehus-bagen min kommer fra denne boken)

- Svamper som Greg kan bruke til å fukte/tørke meg med under fødselen.

- Bobleplast (jeg har alltid likt å leke meg med bobleplast) til å ”sprekke” og fokusere på når jeg har veer.

- En kam som jeg kan benytte til å klemme hard i hånden når jeg har sterke veer. (visse punkter i hånden er visstnok gode å stimulere for smertelindring)

- Et rytmeinstrument som Greg kan bruke til å få meg til å fokusere på noe annet enn smerte.

- En massage-duppeditt for å lindre ryggsmerte.

- Stressballer (den blå og den gule lukter deilig) til å fokusere på, ved å slå mot hverandre, presse, osv.

- Noen av mine favoritt musikere (Jeff Buckley, Bo Kaspers Orkester, Mozart og Queen) så jeg kan synge med for full hals når det stormer som verst. Eller ikke.

- Frukt og nøtt energi-bar snacks. Pakker også ned Gatorade.

Bilder fra Nelson Bay

Her er noen bilder fra vår ”Babymoon” i Nelson Bay. (Siste romantisk ferie som par før familie forøkelsen er et faktum) Flere bilder kommer senere fra et annet kamera.

Vi har hatt et fantastisk opphold i Nelson Bay, som er en liten søvnig kystby tre timer nord for Sydney. Vi var veldig heldige med været, det var strålende sol og nærmere 40 grader hver dag. Vi gjorde derfor stort sett ikke annet enn å kose oss på stranden. Det var så deilig å komme seg vekk fra storbyen og bare være oss to; vi var som nyforelskede igjen! Det er utrolig hvor annerledes mennesker utenfor Sydney lever. Alle er så vennlige og har tid til å slå av en prat. Både Greg og jeg har innsett at Sydney ikke er særlig godt for sjelelivet eller blodtrykket, så nå håper vi at Greg kan få seg jobb et annet sted. Med meg er det ikke så vanskelig, sosionomer er det behov for overalt.

Advarsel: dette er en grom-kjedelig bloggpost!

Nå nærmer vi oss fødsel med stormskritt. Jeg er 36 uker på vei, neste uke er jeg full termin, så nå kan lille Lilly eller Max komme når som helst. Min termin er den 6. Desember, ergo kan vi vente oss en liten skytte. Jeg har alltid trodd at min førstefødte kom til å føres inn i en lang rekke av skorpioner i familien, har derfor en snikende følelse av at vår lille kommer et par uker for tidlig. Det er nok bare en tåpelig liten ønsketenkning, så ta meg ikke på ordet.

Så, på torsdag greide jeg endelig å levere den 5000-ords oppgaven som skulle vært levert en uke tidligere. Det vil si at jeg endelig har fullfoert sosionomutdannelsen min vel, om jeg ikke stryker på den siste oppgaven. Den store bragden har ikke helt sunket inn enda, fordi jeg har hatt så mange andre ting i tankene.

Er fortsatt ganske besatt av denne nestingen; det er sikkert min måte å ivareta en slags kontroll i en situasjon hvor jeg snart kommer til å ha veldig liten kontroll. Denne helgen har jeg ryddet og vasket huset, og handlet inn ting og tang for sykehus-bagen. (musli-bars, Gatorade, diverse toalettsaker, massageball, maracas- for meditasjon, nattkjoler, ulekre amme-bh’r og alt annet du kan tenke deg!) I dag dro dessuten Greg, svigermor og jeg ut for å handle babyutstyr. Vi endte opp med å kjøpe ny barnevogn, en ”bag” til å bære nurket i, en bouncer (vuggestol?) og en stellebords- ”madrass”. Jeg hadde naturligvis glemt å skrive ned madrass størrelsen på baby sengen vår, så vi dro derfra uten madrass. Neste helg skal vi gjøre de resterende innkjøp, så vi er helt klare.

I morgen skal Greg og jeg reise til Nelson Bay, to timer unna. Svigermor har spandert et firedagers opphold på et nydelig hotell ikke langt fra stranden. Dette blir vår siste ferie som et (relativt) ungt og fritt par, før vi blir foreldre, og hverdagen setter inn.

Nå må jeg tilbake til pakkingen. Lev vel, kjente og kjære.