23 Uker!

Nå er det alfor lenge siden jeg har oppdatert bloggen vår! Har hatt så mye å gjøre på ”jobben” (utplasseringen), og grunnet svineinfluensa-utbrudd for to uker siden, har jeg blitt sendt hjem for å jobbe på et prosjekt den siste tiden før utplasseringen er ferdig. Jeg jobber for øyeblikket med å utvikle et 6 ukers gruppeprogram for psykiatriske pasienter . Skriver manual for harde livet, det er nemlig meningen at sosionomene skal kunne holde disse terapigruppene etter at jeg har forlatt åstedet! Jeg liker meg godt når jeg kan være litt kreativ, samt gjøre research, men har kun to uker igjen og er lettere panisk. Men jeg har blitt bevilget mitt eget kontor av fakultetet mitt, så har et godt arbeidsmiljø og  kan jobbe fleksible timer. Etter at utplasseringen er ferdig må jeg tilbake til skolebenken i to måneder, er ferdig med bachelor graden den 29 Oktober. Har termin den 6. Desember, så har litt over en måned til å ”slappe av” før livet snus på hodet. Gleder meg!

Over til Spud;

Nå er det helt fabelaktig å være gravid! Jeg er så lykkelig at jeg nesten er sprekkferdig, det føles ut som at jeg har preparert for dette helt siden jeg var liten! Det er utrolig hvor raskt morgensyken forsvant etter første trimester. Nå har jeg masse energi, spiser godt (jeg har helt dilla på melk, frukt og alt annet som er sunt, noe som bidrar til mitt velbehag om dagen) Og som nevnt tidligere; jeg føler meg faktisk mer ”jordet” og rasjonell enn jeg noensinne før har vært, til og med min evne til å takle stress (jeg pleide å vare katastrofal) er bedre enn pre-graviditet, og det på tross av at jeg har mye  å være stresset over. Blir fortsatt rørt til tårer annenhver dag, men slik har jeg jo alltid vært!

Den som virkelig har fått kjenne på hormonell ubalanse er Greg, stakkars! I følge research er det ganske vanlig at menns hormoner ofte blir påvirket når partneren er gravid; at de produserer mer østrogen, og derfor opplever mange av de samme graviditetssymptomene. Greg har gått opp i vekt, er alltid sliten, sipper som en ungpike og er blitt skikkelig ”nurturing”; han passer på meg, Arthur og Charles som om vi skulle være gull verdt (og det er vi jo!) og blir helt øm i hjerterota hver gang han ser en unge. Og Greg og jeg har det skikkelig godt, jeg elsker den hårete jævelen mer og mer for hver dag som går. Men jeg tror det er på tide at han går til legen snart, han er bare så flau over ”problemet” sitt. Lite vet han at jeg annonserer hans graviditetssymptomer over nettet for alle mine landsmenn å se! Hehe.

Spud på sin side har blitt skikkelig aktiv, sparker og slår flere ganger om dagen. Vi vet ikke om vi venter oss jente eller gutt; jeg klarte å motstå fristelsen da vi hadde en ultralyd for tre uker siden. Vel, det vil si; jeg spurte ikke sonagrafen  direkte, men forsøkte i stedet å ”lure” henne til å forsnakke seg. Synes jeg  hørte at hun sa ”she” på et tidspunkt, men det er nok bare wishful thinking!

Ellers er  det lite å rapportere om for øyeblikket. Vi ønsker å flytte snarest (skal egentlig flytte ut i slutten av september) grunnet den nevrotiske, usympatiske damen som bor over oss. Håper å finne et nytt sted snart, det er bare så vanskelig å finne et rimelig toroms leilighet/hus i Sydney hvor vi kan ha husdyr. Vel, det årner seg nok!

Masse kjærlighet fra tjukka!